Men Dogglas var ikke død, bare litt borte og litt forvirra.

Sist jeg sjekka så hadde jeg i allefall puls.. Når jeg tenker meg om så var den faktisk litt høy. Men det er kanskje ikke det minste rart.

For å ta det ifra begynnelsen(ekstrem kortversjon). Jente treffer gutt i 2005. De blir sammen. 10 år senere skal de gifte seg(pokker heller, har vi holdt ut så lenge så er det gode kjangser for resten av livet).
Så ja, Dogglas har tatt skrittet og skal gifte seg. Det er nå greit det altså. Vi har lenge snakket om det, og har snakket om det ganske ofte og snakket om hvilke ønsker vi har. Vi mener at vi ikke er så kravstore, men fyttikatta det er jo visst noe vanvittig pes!
De eneste kravene vi har til bryllupet er at det ikke er kristelig(og ikke hos byfogden(papirbryllup)), vielse og fest er på samme sted og 3 retters middag(altså en humanetisk vielse). Det er vel ikke å være kravstor?

Så kom mamma inn i bildet…. – Trenger jeg si mer??
Hvor skal vi ha det? Hvordan er logistikken? Hva skal vi spise? hvordan skal maten lages?
Så var det tema, og hva med farger? Osv. Spørsmålene er visst vanvittig mange….

Jeg og min kjære hadde diskutert dette.
Sted?? Vi hadde sett for oss et hotell hvor vi slapp å tenke på annet enn å møte opp på dagen, at hotellet tok seg av både mat og vin, at vi bare avtalte på forhånd med hotellet hva det skulle være.
Men vi fikk det jeg har tenkt på siden jeg var i ungdoms-åra(Jorunn du kjenner stedet).
Vi fikk Killingen. Altså i skal gifte oss på en øy.
Og plutselig måtte vi finne catering(noe vi fortsatt jobber med). Tema? jo det ble sjø og strand.
Angående farger så har jeg en forkjærlighet for turkis. Når du ser at flyfoto av hytta så vil en se at vannet rundt er nettopp turkis, men så tenkte vi vel og lenge over den fargen og kom frem til at den fargen var vanskelig å innlemme i et bryllup(invitasjoner, blomster, bordkort, dekorasjoner og bryllupskake) så vi gikk vekk ifra både turkis og blå. Dermed tok vi heller ifor oss blåskjellet om i grunnen er mer lilla enn blått(iallefall de i Sandebukta). Lilla bestemte vi oss for da, for da har vi mange nyanser å spille på da lilla strekker seg fra rød til blå. Det varte i hele 2 uker det…..
Så kom mamma inn, vi var nemlig på besøk hos mamma i helgen og diskuterte bryllup. Det er jo greit det altså, at mamma øsnker å hjelpe til og ønsker at dagen blir så fin for oss som overhodet mulig.

MEN hvorfor skal hun på død og liv forvirre min kjære når vi allerede har bestemt en et fargetema som han har godtatt(riktignok etter mye tenking).
Invitasjonene skulle jeg begynne å lage i morgen, men det må jeg utsette nå da min kjære har ombestemt seg med fargetemaet. Nå skal vi ha blå. Så den lilla kartongen jeg har, kan jeg bare legge i hobby kassen da jeg nå må finne noe blått. – HURRA! (Takk-skarru-ha-mamma!) Enda mer jobb til meg..
Så nå må jeg i løpet av de neste dagene finne blåfarger å jobbe med, problemet mitt er at invitasjonene må sendes ut senest på lørdagen og ikke nok med det: nærmeste hobbybutikk ligger over 2 timer unna, å bestille på nettet er en mulighet, men det tar 3-4 dager før orderen blir behandlet(står det på nettet). Så da er jeg liksom like langt. Det eneste som fly i gjennom mitt hode er: hva pokker gjør jeg nå?

Så min konklusjon er: bryllup er koslig å delta i. Pokker så mye jobb når du selv skal gifte deg!

(Det viktigste er på plass da; Vi har begge fortsatt planer om å si JA ,og,ringene står tryggt plassert i skapet).

Hilsen en litt fortvila Dogglas med bryllupsfeber

1
 
 
 
 
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

8 Responses to Men Dogglas var ikke død, bare litt borte og litt forvirra.

  1. naturglede naturglede says:

    Du fikser det nok. :) Ønsker lykke til med forberedelsene! 😀





  2. Effjusikay Effjusikay says:

    Det der med å planlegge datterens bryllup tror jeg er enda viktigere for mødre enn det var å planlegge sitt eget bryllup, for da ble jo deres bryllup planlagt av deres mor… 😉

    1





    • avatar dogglas says:

      Ja, det er kanskje slik? Jeg vet ikke. Rundt storesøsterens bryllup hadde mamma og jeg ikke noe valg da søsteren bestemte seg for å gifte seg i april og at det skulle stå i august samme år, så reiste hun til Island i juni og kom tilbake i august. Jeg og mamma måtte fikse alt det praktiske. Da tok søsteren over og klussa til det vi hadde organisert, så festen var et kaos uten like, og søsteren? I kjent søsteren stil kom hun 30 min for sent til sin egen vielse.





  3. avatar Jorunn says:

    Koselig med bryllup :-)
    Når Runar og jeg giftet oss i -87 så overlot jeg alt til mamma 😉 bestemte kun hvilke kjole jeg skulle ha på meg og fargene på dressene og sløyfene til Runar og forloveren hans, min forlover fulgte fargen på Runars forlover. Bordkortene var det mamma som “bestemte” ettersom hun var veldig god på slike ting, noe jeg aldri har vært 😉
    Så enkelt og greit kan det gjøres :-)
    Killingen ser ut som et veldig koselig sted :-)





    • avatar dogglas says:

       Mamma er bare veldig på: det er deres bryllup, så dere må ta valgene”..
      Så den tilnærmingen funker ikke her. Jeg har sett for meg i mitt hode hvordan jeg vil ha det, min kjære ser noe annet for seg så det er å kombinere de to ideene. Det funker også, hvertfall frem til mamma begynner å blande seg inn..
      Mammaer er kjekke å ha, men noen ganger har de litt for mange ideer.





Comments are closed.