Underfunderligheter ved blogger eller facebook og latterbrøl…

Enkelte ganger kan en sitte i fred og ro på pc’en og plutselig sprute ut i latter der en sitter. Innimellom skjer dette hjemme andre ganger på jobb. Om det er blogger en leser eller om det er facebook statuser, både blogger og fb statuser kan sørge for at du blir paff, rørt, såret eller lattermild.  I mitt tilfelle skjedde dette på jobb. Jeg satt på facebook som hør og bør når jeg administrerer facebook siden for jobben.  For å komme inn der må jeg først logge på som meg selv før jeg går over til admin på jobb siden.
Og statusen som lå øverst måtte jeg bare lese, en må jo alltid det.. Og jeg leste, ikke før jeg var halvveis i statusen satt jeg med innestengt latter og tårer i øynene fordi jeg prøvde å la vær å le. Tilslutt klarte jeg altså ikke å holde lenger på latteren og satt på kontoret og lo høyt.. De andre lurte fælt på hva jeg lo så fælt av så jeg måtte jo fortelle de det.
Men aller først måtte jeg oversette statusen fra islandsk til norsk.. Det hele endte med at alle satt og lo..
Det var da søskenbarnet mitt som hadde lagt ut statusen og han kan virkelig skildre situasjoner på sin helt egen måte..

Nå kan jeg ikke snyte dere for akkurat denne statusen, han skrev den i våres. Men jeg kom på den da noen hadde vært innom siden til søskenbarnet mitt igjen og kommentert den, så den dukket opp igjen tidligere i kveld. Og igjen satt jeg og lo.. Slike statuser skal ikke bare likes, aller helst må de deles også:)

“Jeg tok med meg bikkja og dro ut på løpetur etter jobb i dag fordi jeg ikke gidder å være lubben mer.
Kan ikke si annet enn at omstendighetene under løpeturen kunne ikke ha vært mer komiske. Jeg var selvfølgelig hjemme på gården så jeg måtte løpe både over og under gjerder. Jeg dreiv bare og kikket rundt meg for å nyte de landlige omgivelsene. Jeg kikket ikke foran meg, jeg så derfor ikke sølepytten. Plask sa det, og dermed var jeg kliss våt. Nå var jeg jo så våt at det ikke spilte noen rolle, så jeg løp gjennom alle bekker i stedet for å hoppe over de. Videre på neste jorde var det selvfølgelig SAND. Så den satte seg fast rett som det var, dermed ble det lagt til ekstra vekt(sikkert i hvert fall 5kg!)
Da hadde jeg altså kommet inn på beitet til sauene og hestene som for tiden deler beite. Sauene så at jeg løp så de trodde nok at jeg skulle jage de inn på et annet beite. Dermed løp de foran meg og breka sårt, mens hestene fulgte forsiktig etter på avstand. Da hadde jeg kommet inn på området hvor fuglene hekker, og der var det jo unger. Så fuglene ble helt gærne og stupte ned mot meg og prøvde å lokke meg vekk.

Så der løp jeg, kliss blaut og full av sand. Med stressede sauer foran meg, nysgjerrige hester bak meg, sinte fugler over meg og en hund som som løp lykkelig og fornøyd ved siden av meg.
Jeg følte som om jeg var med i en surrealistisk del av en Disney-film. Det eneste som manglet var at dyrene skulle begynne å synge!” 

Det er godt mulig at jeg synes den er morsommere enn de fleste siden jeg kjenner området og jordene han løp på.. Men den  siste setningen er jo bare konge..
På nettet er jo så ufattelig mye morro..

Så en kan trygt si at facebook kan fort bli dagens høydepunkt..

 

 

7
 
 
 
 
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

18 Responses to Underfunderligheter ved blogger eller facebook og latterbrøl…

  1. avatar carpediem says:

    hi hi!

    Ser det for meg som om det var en stumfilm.. litt a la Chaplin.. 😉





  2. avatar Tale says:

    Ha ha ha, jeg kjenner ikke stedet, men kan levende se det for meg.. :-)





  3. avatar Luringen says:

    Hehe, ser det for meg :) Og lo litt selv :)





  4. avatar mokkaen says:

    Haha hele statusen var morsom for meg også, likte spesielt avslutningen 😀





  5. avatar sylja says:

    Hahaha 😆

    Ser det for meg … og ler høgt for meg sjølv her 😀





  6. avatar dragen says:

    Lo bra her jeg også 😀





  7. naturglede naturglede says:

    Men var dette i vår? Hvordan har det gått da. Har fuglene sunget, er det slutt på å være lubben og snakker dyrene! 😀 Gøyalt var det i hvertfall! :)





    • avatar dogglas says:

      Ja, dette var i våres nesten litt på forsommeren.. Fuglene har hekket ferdig, ungene flyr. Søskenbarnet mitt er ikke lubben(som han påstod han var) mer. Men jeg har ikke hørt noe om at dyrene på gården har begynt å hverken snakke eller synge.. Jeg tror søsteren som var på besøk på gården i sommer ville ha nevnt noe om snakkende dyr… 😉





  8. avatar cezi1971 says:

    :) Et sant gullkorn-øyeblikk!
    Kanskje alle dyrene sang sammen etterpå…? 😉





  9. avatar Krokoline says:

    Han burde virkelig blogge! :)

    Jeg kom til å tenke på noen linjer fra “Kveldssang for Laffen” av Alf Prøysen:
    “At buksa var nyvaska, vet jeg jo selv,
    men snubler´n i veikanten detter´n jo lell,
    og havner´n i søla og farten er brå.
    er´n nødt til å lande med buksa på.
    Sånn måtte det gå, det må du da forstå,
    og ingen vil vel ramle hvis de ikke må.
    Og buksa var ren og nesten like pen
    før jeg hadde plumpa neri grøfta me´n.”





    • avatar dogglas says:

      Han burde så absolutt blogge.. Men det hadde i tilfelle vært på islandsk… Jeg måtte oversette statusen før jeg la den ut her.. Men han burde absolutt blogge.. :)





Comments are closed.