Og plutselig kom skrivekløen igjen…

Av en eller annen grunn så kommer skrivekløen når jeg har mest å gjøre…
Enten det er mye på jobb eller mye hjemme. Denne gangen er det mye på jobb..
Å administrere og holde oversikt over en av Norges største(muligens verdens største da vi er de eneste som sender utenfor Norges grenser) nettbutikker innen sitt felt er ikke bare-bare når en går inn i november og desember. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen, ikke bruke mye tid på ting. Planlegge dagen utifra hvor mange bestillinger som ligger og venter, hvor mange som har bestilt i løpet av de siste 16 timer(hverdager), hva en har på lager og hva en får sendt og anslå tid du har å plukke og pakke innen posten går.. Sørge for at ting kommer til rett tid og sørge for at ting blir gjort etter kundens ønsker.
Nettbutikken er en ting, men når en i tillegg til å drifte nettbutikken må stille opp i butikken når du egentlig skulle ha sørget for X-antall oppgaver i forhold til nettbutikken ble gjort blir en ganske frustrert, hvert fall når det finnes andre som bare kunne løftet rumpa fra stolen og gjort det de skulle gjøre…

Så mot slutten av dagen er både jeg og Sambo ganske utslitt i denne førjulstid…
Min onkel delte et bilde på facebook som i grunnen er ganske passende…
Nemlig dette her…

En islending som har tegnet denne, og jeg synes den er ganske passende..

Men ellers går alt sin vante gang i heimen. Afro må en gå tur med, rotet samler seg like fort og jeg har fortsatt ikke fått ute-lys.. Lurer litt på om jeg skal true svigerfar om at hvis jeg ikke får opp ute-lyset i løpet av helgen så setter jeg det opp sjæl.. Bare så det er nevnt så har jeg og sambo fått forbud mot å sette det opp selv, ute lampa har vi og ledningen er der.. Vi har altså ikke hatt utelys siden i juli da vi tok ned lampa for å male huset.. Og nå begynner det å bli ganske irriterende da det ikke er like lett å treffe nøkkelhullet etter mørkets frembrudd(noe som i grunnen skjer daglig da det er gjerne mørkt når en går på jobb og mørkt når en kommer hjem)..

Så slik går nu dagan her i fjellheimen..   Og forresten jeg glemte å nevne: Vi har visst fått et solspeil.. Ikke det at jeg har noen glede av det da solspeilet bare lyser opp torget og at jeg er på jobb når sola tilfeldigvis skulle finne på å treffe speilet vårt…

Om dere ikke hører noe fra meg på en stund: Ikke bli bekymret.. Jeg ligger bare på sofaen som et annet slakt etter førjuls-stria..
*synger høyt for meg selv: “It`s beginning to look a lot like christmas” og banner som en annen bryggesjauer og kommer på den ene tingen jeg skulle ha sett etter om vi hadde på lager i dag*…

God førjulstid!

 

1
 
 
 
 
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

11 Responses to Og plutselig kom skrivekløen igjen…

  1. avatar carpediem says:

    Jammen da er alt bra, da! Om det er liv her eller om du først rører deg på bloggen sånn en fjorten dagers tid eller nyttår! 😉





    • avatar dogglas says:

      Holdt på å si: da er alt normalt.. *ler* ihvertfall sånn i førjulstid..
      Må ærlig innrømme at det er verre i mars/april/mai.. Men det kan være ille nok nå.. 😉





  2. naturglede naturglede says:

    Her var det hektiskt ja. 😀 Solspeilet ja, det ble stilig for de nede på torget. Håper du får litt ro når jula kommer, så du kan ta deg opp i høyden for litt naturlig lys da. Trivlelig su blogger igjen! :)

    1





    • avatar dogglas says:

      Her er det hektisk ja.. eller i alle fall på jobb.. det er ikke uten grunn at vi prøver å gjøre oss ferdige med julepresanger før 1.desember.. Både jeg og sambo jobber i butikk, han i dagligvare jeg i detalj handel, så det er deilig å slippe å rave rundt i butikker i desember..
      romjulen ja.. jobber da og jeg, så jeg har i grunnen bare juleaften, 1. dag og 2. dag fri.. ellers har vi vare-telling i romjula…





  3. avatar Luringen says:

    Hei på deg – og må du ha det gøy mens det holder på. Man kan tåle mye så lenge man kan le litt samtidig





    • avatar dogglas says:

      Jeg har det stort sett gøy på jobb, men enkelte dager føles det som om jeg ikke har fått gjort noenting som helst, på grunn av alt annet..
      Men stort sett kan tåle mye så lenge folk gjør jobben sin.. 😉





  4. avatar dragen says:

    Høres ut som du har en jobb du brenner for da, og det er jo viktig. Har en krevende jobb jeg og, som gjør at jeg tidvis har lyst å bare grave meg ned, men så kommer fredagen og jeg tenker at “Ånei, nå er det hele tre dager til neste dag på jobb”…. så sålenge man har den typen tanker og følelser ang sin jobb, da tåler man mye! 😀

    God fredag til deg.





    • avatar dogglas says:

      Jeg har absolutt en jobb jeg stort sett trives med.. Å drive med historikk, kultur og data er jo bare drømmen :)
      Den delen med å stå i butikken er ikke en del av drømmen.. Når favoritt vitsen til kunder som kommer inn er “dette er et ran”.. Uansett hvor ofte du hører den så hopper hjertet over et par slag og magen synker til tærne; det hjelper lite at de ler etterpå.. en har litt små-panikk en god stund..
      Men siden jeg jobber man-fre og annenhver lørdag så tenker jeg: endelig HELG når jeg har frihelg(som denne helgen)..





      • avatar dragen says:

        Hoi da.. den er lite moro. Har jobbet i butikk selv, men aldri fått dradd den spøken der. Tror jeg hadde klabba til den kunden der jeg altså, eller dradd en spøk om at “Jeg vet hvor du bor…” med påfølgende skumle øyne og nervøse rykninger.





        • avatar dogglas says:

          På et så lite sted som dette kan en nærmest dra den “jeg vet hvor du bor” for det er stor sannsynlighet for at du faktisk vet det… 😉

          Fikk forøvrig den “vitsen” i dag.. og før det igjen forje uke, da satt jeg og spiste lunsj og jeg hadde nesa i ei bok og jeg så jo ikke hvem dette var.. så magen sank, men når sjefen spøkte tilbake “du mener vel dette er tran??” så skjønte jeg fort at dette var kjentfolk.. men allikevel..





Comments are closed.