Store forandringer de siste ukene, både på godt og vondt..

Det er en stund siden jeg blogget nå.
Og det er mye som har skjedd siden sist. Og det er kanskje derfor jeg ikke har blogget?? Ikke sikker jeg.

Nå har det jo vært slik at vi har hatt en pus hos oss, Missy pusen min. Men nå bor hun ikke her lenger. For en tid tilbake spurte min søster meg om hun kunne få lov å ha henne hos seg. Jeg og sambo tenkte lenge og vel på hva som var pusens beste.
Hos oss kunne hun ikke være ute grunnet tung trafikk rett utenfor her, hun fikk ikke nok mosjon ergo hun la på seg. Hun fikk masse kjærlighet og kos hos oss og all vår oppmerksomhet.
Hos søsteren kan hun gå ute når hun vil da de bor på landet og det er lite trafikk der hvor de bor, siden hun kan gå ute får hun mer mosjon. Hun får masse kos og kjærlighet hos søsteren.
Pus bodde hos søsteren min dengang jeg bodde i drammen, for der var det ikke lov å ha dyr i leiligheten jog bodde i.
Så pus kjenner alle i husholdingen.
Dette forslaget ble foreslått tenkte vi ikke noe særlig over det, ikke før pus begynnte å mase om å ut. Så vi tenkte lenge og vel over det. Og det ble til at vi i samråd med søsteren og dyrlege bestemte at pus skulle flytte. Vi satte flyttedatoen til en måned vi var rimelig sikre på at det ikke ble for varmt for pus å kjøre bil. Denne måneden er den utvalgte, og datoen som ble valgt ble 23. september. Denne måneden ble valgt for da er det ikke så varmt og dessuten fikk vi ha pus hos oss litt lenger. Hun er jo bebisen vår og vi gjør alt som står i vår makt til at hun har det bra. 

Vi forbredte oss på en ukjent tilværelse uten dyr. Så feil en kan ta.
Fordi for 2 uker siden fikk vi en telefon fra mamma.
Den valpen vi bestemte oss for å ikke kjøpe likevel for 1 år siden, fordi vi så at økonomien ikke strakk til å kjøpe den akkurat der og da skulle nå omplasseres. Og oppdretter som visste at vi gjerne ville ha henne den gangen nå spurte om vi var interessert i å gi henne et hjem ville spørre oss før hun spurte andre.
Vi gikk noen runder med oss selv i noen dager.
Tankene om hva folk vil si kom raskt, for jeg har ikke fortalt alle og enhver at pus skulle flytte. Jeg har ikke særlig stort behov for å fortelle hele verden om hva jeg tenker og gjør til enhver tid.
Så det var kun familien, dyrlegen som visste dette, og som har visst om planen i lang tid.
Men valget måtte tas, skulle vi si ja eller nei?
Etter 5 dager ga vi oppdretteren svaret. Og det var svaret hun ønsket å høre. For svaret ble ja.
Hvem kan si nei til en hjerteknuser som en allerede for 1 år siden falt totalt for??  Ikke vi i alle fall.
Rasen kjenner jeg godt. Da mamma har 2, de er kull-søster til denne frøkenen og tante til de begge(far til jentene er kull-bror til mammas eldste).

Pusen flyttet i går, så mye utstyr en pusekatt egentlig har… Det gikk faktisk bra å kjøre med henne til søsteren, det var en del majuing, men hun roet sett etter litt.. Men mammahjertet gråt fordi hun skulle flytte vekk, men samtidig er jeg glad for at hun får det bedre.
Søsteren møtte oss på halvveien, slik at hun forsto hvor hun skulle, lillesøsteren var med på turen så når de ankom drammen hadde pus lagt seg delvis på ryggen og sov. Jeg har fått oppdateringer i hele dag om hvordan det går med henne og at hun trives i et stort hus. Søsteren har fått sælen hennes også slik at hun kan hjelpe henne å venne seg til området før hun får lov å rusle ute alene.. Så jeg er sikker på at vi tok det riktige valget for hva som er best for pus.. Hun trives allerede og er en lykkelig pusekatt igjen, det gjør mammahjertet glad.. :)

I dag kjørte vi langt om lenge for å gi en annen nydelig jente et hjem.
Denne frøkenen har kjørt Norge på tvers og trengte et hjem rimelig raskt, da mor hennes bor jo hos oppdretter og ville ikke vite av henne, så hun ble raskt avvist av moren. Så vi fikk spørsmål om vi kunne ta henne så raskt som mulig, også slik at hun ikke slo ned rot hos oppdretter.
Så alle forbreldelser på en dyrefri tilværelse fikk en brå slutt. Vi ble plutselig ikke alene likevel(og godt er det da vi er vant til å ha en hjerteknuser å ta vare på, siden vi ikke har barn så blir jo dyret som vårt “barn”).
Så her sitter jeg en lørdagskveld, med en hjerteknuser liggende ved føttene.  Hun er nydelig, og hun har knyttet seg til meg allerede, nåde meg om jeg forlater rommet hun befinner seg i.
Da er det opp på alle 4 og følge etter meg.
Og denne hjerteknuseren jo, slik ser hun ut(bilde tatt tidligere i kveld)

Hun heter Afrodite og er en nydelig 1 år gammel leonberger, som alle som har møtt henne blir fullstendig forelsket i.
Jeg håper at vi kan gi henne alt hun trenger. Forje eier kunne ikke lenger ivareta hennes behov da vedkommende ble syk.
Så da ble vi plukket ut som kandidater.
Den jenta er nydelig, men det kommer til å bli mye jobb med dressuren har vi oppdaget. Men det skal vi klare å takle..

 
 
 
 
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

25 Responses to Store forandringer de siste ukene, både på godt og vondt..

  1. avatar carpediem says:

    åå så søt! :)

    Gratulerer, og lykke til med oppdragelsen! Dere greier det sikkert flott!





    • avatar dogglas says:

      Hun er virkelig nydelig:) og hun er jo ikke helt ferdig med å vokse, hun er bare 45 kg. og idealvekten hennes er 55 kg.
      Takk for det, vi føler at vi har fått en sjangse nummer 2 med henne siden vi ikke kunne bla opp over 12 tusen på noen uker(dengang var vi begge i 50% jobb nå er vi begge tilbake i 100%, men har forskjellige arbeidstider slik at hun ikke er så mye alene).
      Dessuten er vi glade for at vi akn gi henne et trygt og godt hjem. 😀
      Leonberger i puberteten har jeg taklet fint før(mammas eldste, jeg bodde jo fortsatt hjemme da) så jeg skal nok greie det igjen 😀





  2. avatar Leyla says:

    Nydelig vofse og godt at det var dere som fikk den, dere kommer til aa faa mange aar med glede med den i huset. Dyr gjoer noe med mennesker, de er der for deg uansett. Alltid tilstede og alltid villig til aa vaere med paa ting, og saa gor de deg uforbeholden kjaerlighet :)

    Det var jo veldig trist at dere ikke kunne beholde pusen, men jeg synes dere tok den rette avgjoerelsen fordi naar faar pus baade vaere ute og faar det trygt og godt :)

    Ha ei fin helg Dogglas og en go’klem sendes deg :)





    • avatar dogglas says:

      Om pusen skulle flytte var i bunn og grunn en vond avgjørelse.. For oss hadde det vært det beste å ha henne her, men pus får det bedre hos søsteren. Og for oss er det viktigere at pus har det bra.

      Vi har vært heldige som får lov å ta imot Afrodite.. Hun er ganske lik i lynnet som mammas eldste hund, like rolig og god.. Men ukjente stemmer utenfor boffer hun litt på(boffer vil si at hun trekker pusten og slipper luften ut på en måte som gjør at leppa flagrer på den ene siden, ganske artig å se på). Men så fort hun får hilse på de som tilhører huset her går det nok bra.. Ukjente lyder er litt skumle, men det går seg til etterhvert når lydene blir kjente.. :)

      Takk det samme! vi får nok en bra helg.. Morsom, slitsom men fantastisk.. 😀





  3. Effjusikay Effjusikay says:

    Nydelig jente, nydelig navn, Afrodite. Og nydelig avgjørelse om enn vond, det beste for pusen. Det er det tunge ansvaret en dyreeier som elsker dyret sitt må ta til tider… du får jo se henne igjen når dere besøker henne – og hva folk vil si ang. ditt og datt… DRIIIT i det, for DE vet ikke hva som er det beste for de dyrene dere er glade i!





    • avatar dogglas says:

      Hun er nydelig som du sier. Ja visst gjorde avgjørelsen om pus vondt i mammahjertet, men det er det beste for Missy.. og det er det som er viktig for meg… Javist får jeg se henne igjen hver eneste gang jeg er neddover til søsteren, men spørsmålet er om hun har lyst å prate med meg den første gangen jeg besøker dem. Tror sikkert at jeg skal ta henne med meg igjen.. Men vi får se.. 😀 Hun har det bra nå og det er viktig for meg.

      Det var det vi fant ut, at vi skulle gi blaffen i hva folk trodde og mente. Vi tenkte oss godt om vi skulle ta Afrodite imot, men med en sånn hjerteknuser er det ikke mulig å si nei, når en vet at en har mulighet til det og er klar for asnvaret som følger med…

      Nå ligger hun her bak meg og sover den nydelige jenta vår.. <3
      Det har egentlig ikke gått opp for oss at hun tilhører oss nå.. :)





  4. avatar argus37 says:

    Hun var snål! Skikkelig et charmetroll! Hvor ofte er det med multicolor i denne rasen?





    • avatar dogglas says:

      Hun er ordentlig sjarmerende..
      Leonbergeren kan være som følger etter rasestandard:
      Gul, rød, rødbrun, også sandfarget (blekgul, kremfarget) og alle kombinasjoner mellom dem, alltid med svart maske. Svarte hårspisser er tillatt, men hundens grunnfarge må ikke være svart. Lysere sjatteringer av grunnfargen på undersiden av halen, på halskragen og behåringen på forbena og buksene på bakbena må ikke bære så utpreget at det forstyrrer harmonien med hovedfargen. En liten hvit brystflekk eller smal bryststriper og hvite hår på tærne godtas.

      Afrodite kan aldri brukes til hverken utstilling eller avl da hun har en haleknekk fra fødselen. Og det er derfor ikke så mange ville ha henne, for oss er hun nydelig uansett, og vi er ikke interessert i hverkan utstilling eller avl. For oss er hun perfekt akkurat som hun er <3





      • avatar argus37 says:

        Ja, hun så nydelig ut, men jeg reagerte litt på at mesteparten av ansikt og bryst var svart. Det er vel kanskje noe som endrer seg litt etter hvert som hun vcokser til? Men et “charmestroll” var hun absolutt!





        • avatar dogglas says:

          ahh.. slik å forstå.
          Hun er veldig lik på far sin i pelsen, han er ganske mørk. Søsteren hennes som ble igjen hos oppdretter for å en gang bli brukt til avl(må bare vinne en masse titler på utstilling først), har sånne mørke sjatteringer på kroppen også..
          Det hender at maska går lit lenger mot brystpartiet..
          ansiktet skal jo være svart,når hun ligger sånn ser det ut som om hun er helsvart på brystpartiet, men hun har da lys pels der også.. Hun har mistet det meste av valpe pelsen kun en dott oppå hodet igjen, ettersom jeg kan se..
          sjarmtroll som er stille om natten men prøver seg opp i senga 😉 Å ligge i vår seng er ikke lov.. da blir det ikke plass til oss til slutt.. så hun får nøye seg med sin seng…





  5. avatar argus37 says:

    He he, ja det er jo en klassisk feil mange gjør olg det re praktisk talt umulig å få dem avvendt om de får lov i barndommen. Også blir jo denne rasen ganske så plasskrevende etter hvert. Samtidig setter vi mer og mer pris på å ha vår egen seng i fred når det skal soves 😀
    Det blir en slags “kulturkollisjon” dette . . .





    • avatar dogglas says:

      Offfff.. Ja.. det dr vanskelig å venne seg til ny tilværelse, men siden vi er de nye menneskene “hennes” så blir det lettere å lære hva som er lov og hva som ikke er lov. Hun var på vei opp i sofaen her i stad og da sa vi klart ifra NEI! og hun gikk og la seg på gulvet i stedet.. Så jeg tror hun tok den, at her er det ikke lov. Vi kommer til å ta sånne ting med en gang. Hun tigger når vi sitter og spiser også, men vi overser både henne og pipingen så hun legger seg ned til slutt. Det eneste vi sliter med å få taket på er at hun dra noe fryktelig i bandet..
      Skal bli interessangt hvis vi ikke får tatt tak i dette før glatta kommer… :/





  6. avatar jadajada says:

    grattis med frøkna til dere begge :)





    • avatar dogglas says:

      Takk takk.. 😀 Hun er nydelig, men ikke så veldig dressert.. Så vi har en lang vei å gå.. Hun prøve nettopp å legge seg i sofaen.. i går prøve hun å legge seg i senga.. Sånnt er ikke lov hos oss.. ellers vil det aldri være plass til oss noe sted.. 😉





  7. avatar argus37 says:

    Dette med å dra i båndet er hennes måte å markere/dominere på! Hun har fått seg ny flokk som hun etter beste evne forsøker å dressere 😀 Og hun er (i egne øyne) “lederen i flokken”. Med andre ord: Det er hun som tar deg med på luftetur og ikke omvendt!

    Du bør prøve med et dobbelt dressurhalsbånd og en veldig kort lenke. Den minste antydning til at hun vil dra, og du må korrigere med et kort skarpt rykk i lenka. Kan hende også et skarpt “Tschhh”!
    Sterkere signaler er om du dytter borti henne med kne eller fot. Ikke sparke, men et klart signal om uakseptabel oppførsel. Og så må du rose henne når hun går pent.

    Sammen med rykket kan du assosiere med en ordre: F.eks. “På fot”
    Etter hvert vil hun lære at denne komandoen betyr at hun skal gå ved siden av deg eller umiddelbart bak (snute 30-40 cm fra ditt kne)
    Tenk på hvilken tilfredsstillese det vil bli at du kan gi en slik ordre og se den fulgt selv uten lenke på henne! (Men det er jo ofte båndtvang da, og da nytter det ikke å si at man har full kontroll 😀 ) Men på ordren “På fot” skal hun gå der inntil hun evt. får beskjeden “fri” som betyr at hun kan gjøre hva hun vil inntil du kommer med ny ordre.
    Du må etablere rollen som “flokkleder” (evt. sammen med din samboer) Det er uhyre viktig!





    • avatar dogglas says:

      å ja, vi har prøvd litt på dette i dag altså “gå fot” komandoen.. Men med ei som ikke har det minste lyst til å lyde navnet sitt på tur engang så var det vanskelig å få kontakt i det heletatt..
      Båndet som hun hadde med seg var både kort og fillete, så jeg går utifra at de har hatt kort bånd på henne hele tiden så hun har ikke fått lov å snuse noe særlig, så hun går med nesa trykt ned i busker/kratt/fortauet..
      Båndtvang er det her året rundt, kun på privat eiendom du kan slippe hunder løs her i kommunen… Jeg har ingen planer om å slippe henne løs noe sted med det første, kommandoer må hun lære først.. hun kan “sitt”, “legge seg”, “vær så god”(sitte pent til maten kommer forran henne og spiser ikke før en sier vær så god), gi labb er ikke alltid at går, men vi fikk til “nuss” i går.. er ikke samarbeidsvillig hele tiden..

      Har fått en del råd og tips om hva som kan hjelpe med trekking i båndet, og vi får bare se hva som fungerer på henne.. :)





      • avatar argus37 says:

        Det viktigste er at du må etablere deg selv og samboeren som sterke flokkledere. Det er en forutsetning om hun skal høre på hva du har å si!

        Så er det slik at en hver hund har en såkalt “pregingsperiode” hvor hunden tilegner seg de regler man skal følge inne flokken.
        Det varierer litt fra rase til rase, men så generelt kan man kanskje si fra 5 – 14 levemåned. Det den ikke har lært da, blir det utrolig vanskelig å få den til å forstå/godta. Jeg fikk et inntrykk av at dette var en “omplasseringshund”? Og da lurer jeg på om du har fått noen god (ærlig) forklaring på hvorfor de ikke lenger kunne ha hunden?





        • avatar dogglas says:

          Hun er omplasseringshund ja. Det var et eldre ektepar som hadde henne og de skal flytte inn i en bitteliten leilighet, siden damen har blitt syk og hun ikke klarer å forholde seg til et 2 etasjes hus. De hadde aldri hatt en leonberger før, så de visste ikke helt hva som ventet dem. Leonbergeren kan være ufyselige som valper, jovisst er de søte da, men det er ekstra mye biting med dem, så jeg ville ikke anbefale å få en slik valp i hus mens en har småbarn..
          Hun var allerede for mye for mannen hennes å takle, hun dro i båndet hos dem også, så i vinter dro hun ham over ende og han brakk armen, armen har fortsatt ikke blitt helt bra etter bruddet. Så det ble ikke de lange turene på henne etter det, og det ser vi også, for vi har gått like lang tur med henne som vi pleier å gjøre med mammas leonbergere(det ene er kull-søstra den andre tanta) og hun var utslitt etter turen..
          Vi ser at i hennes forje hjem har det ikke vært noe særlig til klare regler. Hun er fortsatt litt små valp, og kommer snart i puberteten, og vil utfordre oss enda mer da tenker jeg.. teste ut alle grenser osv..
          Jeg tror det er litt med at hun ikke har hatt regler at hun har vært litt småvanskelig på tur også.. Det er i allefall det jeg fikk vite, og dessuten har jeg jo selv også kontakt med forje eier, så det var det hun sa hun også, så jeg får bare ta det som god fisk..





  8. avatar argus37 says:

    Ja, det er dessverre det som skjer: Noen har ikke begrep om hunder, raser, behov osv. og har egentlig ikke peiling på hva de begir seg inn på. Og en hun må ha regler å forholde seg tikl. Ingen regler, betyr at hunden selv må ta rollen som flokkleder og “dressere” sitt vertskap. Det går ofte helt feil, og hunden ender opp som en omplasseringshund med læringsvanskeligheter.

    Nå er jo dere unge og vet litt om hva dere går til, men dere har nok likevel en tøff jobb foran dere, men en forutsetning for å lykkes er at dere tar over rollen som flokkledere!





    • avatar dogglas says:

      Ja, hun utfordret meg nettopp.. Sofaen mente hun at var hennes, men jeg sa nei; så hun knurret mot meg. Men jeg er sta og vet at hvis jeg gir meg har jeg tapt for alltid, om hun hadde bitt meg, så hadde hun bitt meg. Shit happens. Men rasen har ikke det aggressive genet, men er en typisk familiehund som ikke gjør annet en å varsle om at det noen der.. Så jeg regnet med at hun ikke ville gjøre det.. Og ikke gjorde hun det heller, hun rygget bakover og trakk seg og la seg på gulvet. Nå ligger hun ved beina mine og følger min minste lille bevegelse og enkle komando.. Tror hun forsto at det er jeg som bestemmer og ikke hun.. en begynnelse :)
      Men vi har nok en tøff jobb forran oss uansett. For selv om de er lærevillige så kan de være forbaska sta… Det at jeg har hatt en leonberger i gjennom mine ungdomsår er en stor fordel nå… Så jeg vet omtrentlig hvilke utfordringer som kommer vår vei, men ingen hunder er like så derfor sier jeg omtrentlig..





      • avatar argus37 says:

        Det er jo slik du krever din rett (og ditt domene) – eierskap til ting.
        Gå innpå henne og tving henne til å flytte seg. Er det reell fare for bitt, må/bør du holde et eller annet i mellom deg og henne. F.eks. en rackert, en bøtte eller noe som holder henne litt på avstand og som samtidig skjermer.

        At hun krever sofaen ert jo totalt uakseptanbelt. Og imorgen krever hun sengen (så kan du sove i vedskjulet!) Skjønner?





        • avatar dogglas says:

          Jeg vil ikke mene at det er en reell fare for bitt.. for hadde det vært det så hadde tennene kommet til syne, hun bare knurret som i å gi meg en advarsel..
          Jeg har nå krevd sofaen, så den er min. Hun dro faktisk ikke like mye i båndet nå etter denne episoden..
          Vi får se når kravet om sengen kommer..





  9. avatar lenesim says:

    En nydelig hund dere har fått, men sikkert litt av en jobb når den ikke er noe oppdradd allerede!
    Argus sier jo det meste her, jeg bare sier meg enig med han jeg. Lykke til :)





    • avatar dogglas says:

      Takk for det 😀
      Hun er nydelig, men det er mye jobb med henne og blir nok enda mer, men vi har fått en begynnelse.
      Tror hun ikke har hatt noen regler eller grenser.. Hun var kosehund der hu var og det var det. Vi har avklart dette med maten, vi først og så hun. Flokkledere i hunde/ulve flokker spiser først så kommer de andre etter. Vi får ta ting litt etter litt som vi oppdager at hun må lære.. :)





Comments are closed.